“I flere år drev jeg håndverksutvikling på landsbygda i Egypt. Jeg tror dette blikket var årsaken til at jeg begynte med det. Et blikk som sa mer enn tusen ord. Et blikk om muligheter, forskjeller, likheter og urettferdighet. Et blikk og et minne for livet.”

Noen minner limer seg fast i hjerterota. Slik som dette flyktige møtet med en kvinne på landsbygda i Egypt gjorde med Amalie. Hun satt der så stille på mursteinen sin og vasket klær i bøtter på utsiden av et heller skrøpelig og gammeldags leirhus. Du vet, slike leirhus med halm på taket, som ikke har vinduer, og med jordgulv hvor barbeinte unger springer om kapp med kyllingene.

“Og der sto vi. En flokk med bussturister – på oppdagelsesferd i gammel koptisk kirkekunst, og var tilskuere til en virkelighet milevis unna vår egen.

En virkelighet som slo mot meg som en bølge av tilhørighet og urettferdighet. For det jeg så var en kvinne på min egen alder. En stolt kvinne født med evner og pågangsmot. En sliten kvinne med store spørsmål. En skeptisk kvinne flau over å bli sett. En ung kvinne med hele livet foran seg.

Dette skjedde i 2003. Og det som fortsatt preger meg den dag i dag er blikket. Et blikk som sa alt.”

Amalie Ree